Bjørn Eidsvåg - Floden
Intro: -
Vers
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein
Refreng
Eg lure meg på
Korfor bade e'kje meri i det
korfor korfor, når eg
kjenne det gode du gjør med meg
Det kan nesten virka som om me prøve å
unngå det
og eg føle meg redd
for nåden og gleda du skjenkar meg
Forunderlig, Forunderlig
Vers
Det finnes en brønn,
ei kjelda te liv i min egen plass
Kjærleik e navnet å blikket
blir klart ved det minste glass
Å kver gang eg våge å drikka av det
blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade
ljus gå gjennom marg og bein
Refreng
Eg lure meg på
Korfor bade e'kje meri i det
korfor korfor, når eg
kjenne det gode du gjør med meg
Det kan nesten virka som om me prøve å
unngå det
og eg føle meg redd
for nåden og gleda du skjenkar meg
Forunderlig, Forunderlig
Eg vil trossa den motstand eg har mot
å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå
etter det som eg alt har fått
Refreng
Eg lure meg på
Korfor bade e'kje meri i det
korfor korfor, når eg
kjenne det gode du gjør med meg
Det kan nesten virka som om me prøve å
unngå det
og eg føle meg redd
for nåden og gleda du skjenkar meg
Forunderlig, Forunderlig