BOKSEREN
- Finn Kalvik ( Paul Simon )
Jeg er en fattig stakkar
Og sjelden blir jeg nevnt
Min holdning har jeg sløst bort
For en håndfull karameller
Hvor er løftene
Hva som en skjer
Du hører bare det du vil
(bass)
Og ikke noe mer
Da jeg reiste hjemme fra
Var jeg bare femten år
I følge med de navnløse
Gjennom ventehallens stillhet
Løp jeg skremt
Fullstendig tom
Gikk jeg gatelangs i mørket for og finne meg et rom
I et strøk som bare fattige vet om
Jeg stilte aldri store krav
Da jeg søkte på en jobb
Men ble aldri godtatt
Bare gatejenter tilbød meg sin kjærlighet
Tårer og slit
I all min ensomhet må jeg tilstå
At jeg av og til gikk dit
Mens jeg finner frem mine vinter klær
Så er drømmen der i gjen
Om og reise hjem
Hvor storbyvinter`n ikke lenger jager meg plager meg
Reise hjem
I ringen står en bokser som lever av og sloss
Han er preget av sitt yrke
Og vær hanske som har felt ham
Eller slått ham til han sanseløst har ropt i raseri
Jeg reiser ja jeg reiser
Men kamplysten forblir