Halvdan Sivertsen - Kjærlighetsvisa Vers 1: Når sommerdagen ligg utover landet, og du å æ har funne oss ei strand. Og fire kalde pils ligg neri vannet, og vi e brun og fin å hand i hand. Når vi har prata om ei bok vi lika, og alt e` bra og ikke te` å tru. Ingen e så go` som du da, ingen e så go` som du. Vers 2: Og når høsten finns og hverdagslivet venta, og fuglan tar te vett og flyg mot sør. Og vi får slit me regninga og renta, og meininga forsvinn i det vi gjør. Når vi må over mang en liten avgrunn, og ofte på ei falleferdig bru. Ingen e så go` som du da, ingen e så go` som du. Vers 3: Men av og tell da tegnan blir for tydelig, og dem som sett me makta gjør mæ skræmt. Når de fine ordan dæmmes bi motbydelig, og tankan bak e jævli dårli gjæmt. da har æ ei som veit at folk vil våkne, og at vinden i fra høyre snart må snu. Ingen e så go` som du da, ingen e så go` som du. Vers 4: Og når æ kryp te køys å frys på beina, og du har lagt dæ før mæ å e varm. Da vet du æ e liten og aleina, Og låne mæ litt dyne å ei arm. Og dagen den e viktig og den kræv oss, men natta den e min å din og ny. Ingen e så go` som du da, ingen e så go` som du.